Flyskolen i Brønnøy Flyklubb
Skolesjekk
Det er veldig gledelig å se at du er interessert i å vite mer om flyskolen vår og
hvordan nettopp du kan realisere drømmen om å selv være pilot bak spakene i et fly.
Du vil her få vite litt mer om hvilke muligheter du har, enten du ønsker å ha flyging
som hobby eller har planer om å ta steget videre som trafikkflyger. Hvis du ikke finner
den informasjonen du er på jakt etter er du velkommen til å ta kontakt med vår lokale
skolesjef Marius Møllevik Granli på telefon 941 47 144
Hvis du er interessert i å fly en tur med en instruktør for å oppleve flyging på nært
hold og finne ut om det er noe du kan tenke deg å begynne med, er det bare å ta
kontakt med vår dyktige instruktør og avtale en introduksjonstur.
Flysertifikat
De fleste av Brønnøy flyklubbs medlemmer er såkalte privatflygere. Forskjellen på en
privatflyger og en trafikkflyger er i hovedsak at privatflygere ikke kan ta betalt for
flygingen, mens trafikkflygere kan jobbe for et flyselskap og for eksempel frakte
passasjerer eller last. Det er imidlertid ingenting i veien for at du som privatflyger kan
ta med deg venner og bekjente som kan være med og dele på kostnadene.
Hvis du ønsker å bli privatflyger har du nå muligheten til å velge mellom to forskjellige
sertifikater. Det første, Private Pilot Licence – PPL(A), er det tradisjonelle
privatflygersertifikatet. Det andre, Light Aircraft Pilot Licence – LAPL(A), er et nytt
sertifikat med litt begrensede rettigheter i bytte mot et noe forkortet utdanningsløp og
reduserte medisinske krav.
PPL(A)
Med PPL(A) kan du fly både én- og flere-motors fly med både stempel- og
turbinmotor, avhengig av hvilke rettigheter du har tilknyttet sertifikatet ditt. Det finnes
ingen begrensning på maksimal avgangsvekt eller antall passasjerer.
Utdanningsløpet krever at du flyr minimum 45 flytimer i henhold til et godkjent
skoleprogram.
Et PPL(A) kan senere utvides til et CPL(A), altså et kommersielt flysertifikat.
LAPL(A)
Med LAPL(A) kan du fly én-motors fly med stempelmotor, med maksimal
avgangsvekt på 2000 kg og ikke mer enn fire personer om bord. Det betyr at du helt
fint kan fly et vanlig Cessna 172, som er verdens mest solgte småfly, med maks
avgangsvekt på 1160 kg og fire seter om bord.
Utdanningsløpet krever at du fly minimum 30 flytimer i henhold til et godkjent
skoleprogram. Forskjellen fra PPL(A) er blant annet at antall timer navigasjon er
redusert, og instrument-leksjonene er fjernet fullstendig. I tillegg flyr man solo
tidligere i utdanningsløpet.
Når du har tatt sertifikatet kreves det at du flyr ytterligere 10 timer som fartøysjef før
du får lov til å ta med deg passasjerer om bord.
Med LAPL(A) kan du ikke gå videre til CPL(A).
Teorikurs
Uansett om du ønsker å ta PPL(A) eller LAPL(A) må du gjennom det samme
teorikurset. Kurset kan gjøres via en kommersiell flyskole, eller som nettkurs hos
Luftfartsskolen eller Privatfly.no.
Etter at alle eksamener er bestått er teorien gyldig for oppflygning til PPL(A) eller
LAPL(A) i 24 måneder.
Flyging
Den praktiske opplæringen, enten til PPL(A) eller LAPL(A), gjøres i Brønnøy flyklubb.
Som elev blir du tildelt en hovedinstruktør som kommer til å følge deg gjennom
utdanningsløpet, men det er vanlig å også fly med andre instruktører, spesielt når du
kommer lenger ut i programmet.
Du kan starte å fly når du vil, og du vil sannsynligvis ha godt utbytte av å fly noen
leksjoner samtidig som du deltar på teorikurset.
Hvor lang tid du bruker på hele utdanningsløpet er i all hovedsak opp til deg som
elev. Det er ikke uhørt å fly hele programmet på én måned, hvis du har tid, penger og
kapasitet til å fly flere leksjoner per dag. Det er imidlertid mer realistisk å bruke alt fra
fem-seks måneder til ett år på å gjennomføre. Andre faktorer som spiller inn er
naturligvis instruktørenes tilgjengelighet, vær og tilgang på fly.
Det forventes at du som elev tar ansvar for egen læring. Instruktøren kommer med
andre ord (sannsynligvis) ikke til å ringe (mer enn én gang) og spørre når det passer
å fly neste leksjon, du må selv sørge for å ta kontakt og avtale dette. Vi forventer
også at elevene møter godt forberedt til leksjonene.
«Perfekt» hyppighet for best progresjon sies å være 1-3 leksjoner i uken, men her er
det stor forskjell fra elev til elev. At det kan ta uker, kanskje måneder mellom
flygninger er helt normalt. Faktorer som bestemmer dette kan være jobb, skole,
familie, økonomi, fritid, motivasjon mm.
Hvor mye koster det?
Det er en del faste kostander forbundet med utdanningsløpet uansett hvilken type
sertifikat du velger å ta. Disse er listet opp nedenfor:
Faste kostnader | KOSTNAD |
Legesjekk førstegangsundersøkelse klasse 2 | 1500 |
Innmelding Brønnøy Flyklubb & NLF (ca beløp) | 2500 |
Teorikurs m/bøker (ca beløp) | 10000 |
Diverse utstyr (f.eks. knebrett, loggbok, rapporthefte) | 500 |
Teorieksamen | 2600 |
Oppflygning gebyr | 3400 |
Oppflygning leie av fly | 1800 |
SUM: | 22300 |
følger:
PPL(A) | ANT | STKPRIS | KOSTNAD |
Faste kostnader | 22300 | ||
Flyleie LN-TWS | 40t | 2100 | 84000 |
Instruktørhonorar (ca beløp 90 t) | 250 | 22500 | |
Totalt: | 128 000,- |
følger:
LAPL(A) | ANT | STKPRIS | KOSTNAD |
Faste kostnader | 22300 | ||
Flyleie LN-TWS | 30 | 2100 | 63000 |
Instruktørhonorar (ca beløp) | 60 | 250 | 15000 |
Totalt: | 100 300,- |
Med forbehold om feil. Dette er omtrentlige overslag basert på minimumskrav til
flytimer, faktisk totalsum må påregnes å bli noe høyere.
Kostnadene fordeles over utdanningsløpet. Flyleie og instruktørhonorar betaler du
når du flyr. Det blir typisk mer flyging, og dermed også større utgifter, mot slutten når
det nærmer seg oppflyging. Dette bør man planlegge for. Du blir ikke oppmeldt til
oppflyging før den økonomiske situasjonen mellom deg og flyklubben er i orden.
Instruktørhonoraret er for tiden kr 250,- per klokketime instruksjon på bakken og i
luften, samt kr 100,- per solosignatur. Normalt blir det ca 2-3 timer instruksjon per
leksjon. Mest i begynnelsen og minst i slutten. Dess bedre forberedt du er, dess
mindre må du totalt sett bruke på instruktørhonorar.
Trafikkflyger
For å være trafikkflyger må du ha et kommersielt flysertifikat, et såkalt Commercial
Pilot Licence – CPL(A). Når du bygger videre på et PPL(A) kalles det en modulær
utdanning (til forskjell fra ab initio/integrert utdanning), og innebærer at du flyr opp til
CPL(A), MEP(land) og IR(A)ME etter å ha gjennomført godkjente skoleprogram for
de forskjellige rettighetene. I tillegg er det vanlig å ta et MCC-kurs for å kunne fly
flymaskiner som krever to piloter. Et CPL(A) krever i utgangspunktet bare
teorieksamen for CPL, men de fleste velger å ta teorieksamen for ATPL siden man uansett må ha det for å fly opp til et ATPL(A) når man en gang i framtiden blir
oppgradert til kaptein.
For å påbegynne en modulær utdanning til CPL(A) må du ha minimum 150 flytimer.
Det betyr at du er nødt til å samle ca 100 flytimer etter at du har fått ditt PPL(A) om
du fullfører på normert tid, før du kan gå videre. Dette er beskrevet i sin helhet i de
felleseuropeiske sertifikatbestemmelsene Part-FCL.
Du kan ikke ta CPL(A) i en flyklubb. For dette må du til en såkalt Approved Training
Organisation – ATO. Disse finnes det noen få av i Norge, og mange av i Europa. Det
kan lønne seg å gjøre et grundig forarbeid med hensyn til pris og omdømme før man
bestemmer seg for hvilken skole man ønsker å benytte.
Alternativet til en modulær utdanning er en såkalt ab initio/integrert utdanning. Da
starter du fra scratch uten noen sertifikater, og går ut fra skolen med CPL(A),
MEP(land), IR(A)ME, MCC-kurs og ATPL-teori. Med andre ord det samme som du
vanligvis sitter igjen med etter en modulær utdanning. Du får ikke PPL(A) under en
integrert utdanning siden utdanningsløpet er lagt opp med tanke på å utdanne eleven
rett til kommersielle sertifikater.
En integrert utdanning koster en del mer enn en modulær utdanning, og er lagt opp
som et heltidsstudie. Det betyr at om du ønsker å jobbe ved siden av for å finansiere
utdanningen vil sannsynligvis en modulær utdanning være mer passende for deg.
Unntaket er flyskolen til UiT Norges arktiske universitet som er gratis på linje med
andre universitetsutdanninger.